Vitenskapelige artikler

Forskning på EFT

EFT akademiet ser verdien av evidensbasert praksis og anser det derfor som viktig å være oppdatert innen forskning på EFT. På denne siden har vi samlet en rekke vitenskapelige artikler, slik at dere selv kan holde dere oppdatert om hva som skjer på feltet. For å laste ned disse artiklene gå til OneDrive-mappen lenger ned på siden. Du trenger ikke å ha en egen bruker for å laste dem ned.

Kort oppsummert finnes det i dag godt over 60 fagfellevurderte tidsskrifter, som rapporterer at EFT har en suksessrate på cirka 98% (Rancour, 2017). Fagfellevurderte tidsskrifter er spesialisert på å oppsummere oversiktsartikler, hvilket pleier å sammenstille eksisterende forskningsresultater og teori. Oppfølgingsstudier rapporterer også at de positive effektene av EFT i de fleste tilfeller er vedvarende over tid (Rancour, 2017; Feinstein, 2019).

Dawson Church (ref. i Rancour, 2017) har identifisert følgende forskningsresultatene assosiert med EFT:

EEG (måler hjerneaktivitet) bekrefter en reduksjon i frekvenser i hjernen assosiert med PTSD.
EEG økt theta-frekvenser assosiert med avslapning.
EMG (registrer elektrisk aktivitet i muskler) viste signifikant avslapning i trapesmuskelen/kappemuskelen i ryggen. Hvilket er en stor overfladisk muskel som strekker seg fra toppen av ryggraden/bunnen av kraniet og ned til starten av korsryggmuskelen, som starter cirka midt på ryggen.
fMRI (bildediagnostisk teknikk) demonstrerte endringer i reguleringen av fryktsenteret i hjernen. (Amygdala og andre fryktprosesseringssentre i nervesystemet blir regulert ettersom stress-ladede emosjoner dempes).
Kortisolnivåer var signifikant redusert etter behandling (kortisol er et hormon som skilles ut når vi er stresset).
Frigjøring av serotonin (hormon assosiert med søvn, våkenhet, humør og oppmerksomhet), GABA (viktigste hemmende transmittersubstansen i sentralnervesystemet), og beta-endorfiner (smertelindrende) etter behandling (regulerer stressresponsen gjennom HPA-aksen).
Evidens for at EFT har effekter på epigenetikk og genuttrykk.

Ifølge Rancour (2017) sin oppsummering har EFT vist seg å være effektiv i behandlingen av flere mentale og fysiske problemområder. Disse er blant annet:

Angst
Avhengighet
PTSD og traumatiske hendelser på individ og samfunnsnivå
Cravings
Akademisk prestasjon/ytelse
Dysleksi
Idrettsprestasjon
Fobi
Vektreduksjon
Psoriasis
Fibromyalgi
Anfallforstyrrelser
Hodepine

Listene over er direkte oversatt fra Rancour (2017) sin artikkel. Forklaringene i parentes er imidlertid lagt til. For å lese hele artikkelen kan TRYKK HER.

Ingen rapporterte negative bivirkninger

Foreløpig har EFT ingen rapporterte negative bivirkninger. En av årsakene til dette kan være at EFT ikke innebærer hverken medikamentell behandling, kirurgiske inngrep eller nåler. EFT beskrives også av flere traume-pasienter som en skånsom tilnærming med lav risiko for retraumatisering. At ingen foreløpig rapporterer negative effekter, kan også komme av andre årsaker. Det kan eksempelvis være påvirket av mangelen på studier, selektivt utvalg av studier med positive resultater (forskerbias) eller små utvalg. Det trengs derfor flere storskala og seriøse studier av EFT for at tilnærmingen skal anerkjennes som evidensbasert behandling av det vestlige (norske) helsesystemet.

Direkte oversettelse av Roncour (2017):

Siden 2013, har mer enn 1000 respondenter deltatt i institusjonelt fagfellevurdert styre-godkjente studier uten én eneste negativ hendelse rapportert, så risikoen for skadelige effekter er veldig lav. EFT administreres trygt av en terapeut, coach, grasrothelseutdannet, eller som en selvhjelpsteknikk av en selv eller familiemedlemmer. Det kan også administreres trygt en-til-en, i gruppesettinger, online, eller selv i felter under storskala katastrofer. EFT kan også brukes trygt i alle aldre. Muscillo (2016, ref. i Rancour, 2017) gir EFT til barn som har problemer med prestasjonsangst, frykt, fobier, sengevæting, mareritt, søvnproblemer, stress, skoleproblemer, sport-prestasjonsfrykt, lærevansker og vansker knyttet til selvbilde. Selv om effektiviteten kan variere fra individ til individ viser så mange studier høye effektrater (98%) med så få begrenser at det er vanskelig å ikke prøve EFT når man sammenlikner det med andre intervensjoner, som har mye høyere risiko.

Direkte oversettelse av Feinstein (2019):
En fare ved bruken av tapping er at metoden er så lett å lære at folk uten noen trening innen helse kan prøve å bruke metoden med individer som har komplekse problemer, hvilket kan åpne opp for problemer som er utenfor vedkommendes faglige kompetanse.

En overblikkstudie av kliniske anvendelser av tapping involverte mer enn tusen subjekter og fant ingen rapporterte negative bivirkninger. En spørreundersøkelse om terapeuter som bruker energipsykologi for å behandle overlevende fra seksuelle overgrep i barndommen rapporterte at respondentene foretrakk denne tilnærmingen fordi det gjorde dem i stand til å «gjenoppleve traumet på en mer skånsom måte, hvilket reduserte risikoen for retraumatisering».

Referanser
Feinstein, D. (2019). Energy Psychology: Efficacy, speed, mechanisms. Explore (15), s. 340-351. Hentet fra https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1550830718303513?via%3Dihub

Rancour, P. (2017). The emotional freedom technique: Finally, a unifying theory for the practice of holistic nursing, or too good to be true? Journal of Holistic Nursing, 35(4), 382-388. Hentet fra https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0898010116648456?rfr_dat=cr_pub%3Dpubmed&url_ver=Z39.88-2003&rfr_id=ori%3Arid%3Acrossref.org&journalCode=jhna

Vis mer

Uenighet om de underliggende mekanismene

Forskere er foreløpig uenig om hva som er de underliggende mekanismene bak den store suksessraten til EFT. Det er med andre ord ingen konsensus om hva som gjør at EFT faktisk fungerer. Noen forskere mener at det er kombinasjonen av bankingen på de ulike akupunkturpunktene og det mentale fokuset på problemet, mens andre hevder at bankingen ikke har noe å si, og at det derfor ikke er noe mer effektivt enn kognitiv- og eksponeringsterapi. Noen vil også påstå at EFT er ren placebo. Nyere studer indikerer imidlertid at EFT ikke er ren placebo, og at bankingen (tappingen) har en reell effekt ved at det stimulerer produksjonen av elektriske nerveimpulser i kroppen.

Vis mer

Hvor mange anvender EFT?

Det er foreløpig ingen studier som nøyaktig viser hvor mange som anvender EFT i dag, hverken når det gjelder klinisk eller privat anvendelse. Vi vet imidlertid at EFT anvendes av flere ulike yrkesgrupper, blant annet innen helse, skole og ledelse.

Vis mer

Vitenskapelig status

EFT regnes per dags dato ikke som en evidensbasert behandlingsmetode av det norsk (vestlige) helsesystemet, da det kreves flere seriøse storskala studier. Ifølge Nelms og Castel (2016, s. 416) innfrir imidlertid EFT den Amerikanske Psykologforeningens 12 kriterier for evidensbasert behandling når det gjelder flere psykologiske tilstander som angst, depresjon, fobier og PTSD. Det er også nok evidens for at metoden kan anvendes og at den bør prioriteres innen forskning. Som psykologspesialist Rigmor Elisabeth Felberg skriver i sin ytring om tankefeltterapi (TFT), bør erfaringer med at TFT har god effekt bli retningsgivende i vurderingen av metodens betydning og ikke komme i skyggen av at forskning tar tid og fortsatt ikke er i stand til å fange det fulle og det hele. Som en utvidelse av TFT, bør også samme tankegang gjelde anvendelsen av EFT.

Vis mer

Oppsummert
EFT er et raskt voksende og spennende terapeutisk verktøy på verdensbasis, også i Norge. Til tross for behovet for mer forskning på EFT, kommer det stadig nye studier som demonstrerer effektiviteten av EFT og øker forståelsen vår av de underliggende mekanismene.

Studies have shown again and again that when you tap, cortisol , known as the stress hormone, lowers drastically.
– Jessica Ortner

Klikk her for å se alle vitenskapelige artikler i OneDrive

Eksterne uttalelser om forskning

Her har vi samlet noen flere eksterne kilder og refleksjoner som kan være nyttige å ha med seg i privat og klinisk bruk av EFT, og når du selv skal vurdere forskning som er gjort på feltet.

Noen metodiske betraktninger av Atle Dyregrov (2004)

I dette utdraget fra Dyregrov (2004) sin artikkel om terapi for traumatiserte mennesker kommer han med noen interessante refleksjoner rundt forskningsmetodikk.

I medisin har randomiserte kontrollerte studier («randomized controlled trial» = RCT) blitt sett på som «gullstandarden» for å evaluere en behandlingsmetodes effektivitet. Resultater fra slike studier anbefales å legges til grunn for valg av terapeutisk metode i forhold til ulike kliniske problemstillinger. Tiltroen til slike undersøkelser er så sterk at mange meta-analyser ikke inkluderer andre undersøkelser enn de som følger dette metodiske oppsettet. Det er uheldig dersom utelukkende slike studier fremheves på bekostning av andre kilder til klinisk kunnskap, fordi verdifull erfaring og gode behandlingsmetoder overses eller utelukkes…

Mange har hevdet at den type terapeutiske opplegg (behandlingsmanualer) som undersøkes i RCT-studier i liten grad evner å avspeile det klinikerne gjør i terapirommet, slik at det som undersøkes blir en overforenklet utgave av det som er daglig praksis blant behandlere. Behandlingsmål og de spesifikke teknikkene som en skal benytte for å oppnå disse målene lar seg enkelt beskrive i terapimanualer, mens avgjørelser om hvordan man skal nærme seg målene med den enkelte klient eller pasient er vanskeligere å beskrive (Vakoch & Strupp, 2000). I tillegg viser det seg at de randomiserte kontrollerte studiene ofte ikke er representative for det klientell som oppsøker det polikliniske hjelpeapparatet (Stirman, DeRubeis, Crits-Christoph & Brody, 2003). Det er derfor viktig med supplerende forskning hvor også andre tilnærmingsmåter benyttes.

Den metodiske fremgangsmåten med randomisering er den som best kontrollerer for trusler mot den indre validitet. Samtidig gir den ingen garanti for at det som gjøres er av høy klinisk kvalitet (ekstern validitet). Som Harrington, Cartwright-Hatton og Stein (2002) skriver: «Det er vanskelig å skille mellom en behandlingsmetode som ikke virket fordi den var ineffektiv, og en som ikke virket fordi den ble anvendt med en umotivert pasient av en terapeut som ikke var spesielt motivert for å bruke den aktuelle behandlingsmetoden» (s. 698, min oversettelse).Intervensjoner gjennomført på det psykologiske området er psykososiale av natur og kan ikke studeres på samme vis som nye medikamenter. De randomiserte kontrollerte studiene har også sine egne metodiske svakheter (se Harrington et al., 2002; Porter, Frampton, Joyce & Mulder, 2003 a,b) som ofte overses, og såkalt evidensbasert mental helsepolitikk har kommet under kritikk også innen medisin (Cooper, 2003). Mot denne bakgrunn vil også andre undersøkelser enn velkontrollerte, randomiserte studier tillegges vekt i gjennomgangen.

Det er en rekke forhold som kan påvirke resultatet av og sammenligningsgrunnlaget mellom ulike studier. Det er derfor viktig at leseren er klar over at forhold som behandlingsprosedyrer og behandlingssituasjon, trening av terapeuter, karakteristika ved pasientgruppen (seleksjon og frafall), anvendte måleinstrumenter, oppfølgingstid, og anvendelse av behandlingsprotokoll, vil ha betydning for resultat og sammenligningsmuligheter,uten at dette blir inngående diskutert.

TRYKK HER FOR Å LESE HELE ARTIKKELEN.

Vis mer

Referanse

Dyregrov, A. (2004). Hjelper terapi for traumatiserte mennesker? Tidsskrift for Norsk psykologforening, 41 (10), 2004, s. 787-794. https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2004/10/hjelper-terapi-traumatiserte-mennesker